Dette er sida der forskjellige bilder får kome fram i lyset - og få  historia si fortald.

Først, bruk litt tid på å se på bildet. Ikke les teksten nedenfor. Hva ser du? Når du har en ide om hva du ser – så kan du fortsette å lese!

Teoriene om hva bildet viser, er vanligvis mange. Håndavtrykk i sand, et månelandskap og abstrakte dyrefigurer er blandt de vanligste tolkningene….

**************************************

Her er historien om hva, hvor og når.

Tittelen på bildet er “Håndtrykk fra fortiden, året er 2009.

Bildet er tatt inne i et omfattende grottesystem på Yucatanhalvøya i Mexico. Loltún grottene er imponerende, storslagne, mystiske og mørke. Bildets oransjefarge kommer fra fjellveggenes gule fargetone kombinert med levende lys fra fakler. Grottesystemet består av mange grotter av ulik størrelse. Her finnes det spor av mennesker som går 10 000 år tilbake i tid. Grottene har skjult beinrester fra mammuter og vist frem hulemalerier fra ulike tidsepoker. De første menneskene i området var her.

The Manos Negras - de svarte hendene

Bildet er et håndavtrykk, laget med en spesiell teknikk som også finnes i grotter i Europa og Afrika.

Teknikken kalles “negativ maling" og minner om et foto negativ. Kunstneren fra fortiden har plassert sin egen hånd på huleveggen og blåst et fargepigment, sannsynligvis gjennom et hult rør laget av tre eller bein, for å lage et omriss av hånden.

Jeg besøkte Loltún grottene i 2009 og ble fasinert av disse eldgamle trykkene av hender som kan være opptil 10 000 år gamle. Dette bildet ble jeg spesielt glad i. Fargen. Mønstrene i fjellveggen. Og håndavrtrykket fremdeles tydelig gjenneom årtusener. Bildet ble tatt liggende og jeg syntes det var fint. Mønsteret av hånden og fjellveggens naturlige sjatteringer. Bildet ble valgt ut for å printes og studeres nærmere. Vel hjemme i Norge lagde jeg kopi av håndtrykket. Lot det ligge og hadde glede av å se på det fra tid til annen.

Tre år senere, i 2012, skulle jeg lage en portfolio og dette bildet ble ett av de utvalgte. Jeg satt med trykket og snudde det tilfeldig fra liggende “landscape” til stående “portrett”. Og jeg mistet nesten pusten. Jeg ser et kvinneansikt. En profil, med en hånd over det synlige øyet. Hånden over øyet er liten. En barnehånd? Kvinnen har et kastemerke og fyldige lepper. Ser du henne?

Bildet som først hadde vært fint, liggende, og med en arkelologisk og historisk tilknytning ble brått et stående, og mektig bilde som har en helt spesiell historie. Både personlig, og som del av menneksehetens historiske behov for å uttrykke seg. Håndtrykket fra fortiden, er også et portrett.

Eller rett og slett en "selfie" fra fortiden!